Arrangør: TrAP

Kulturdirektoratets målinger av kulturaktørers innsats for inkludering blir av mange møtt med skepsis. Hva er hensikten med målingene? Hvordan kan vi sikre at målet om inkludering nås på en måte som gir mening for kulturlivets institusjoner?

Finansiell rapportering for oss i kulturlivet er helt uproblematisk til tross for at mange av oss ikke driver for profitt. Å bli målt på spesifiserte ikke-finansielle mål derimot møter protester fordi spørsmålene vi møter i rapporteringen blir detaljerte når de krever svar på hva vi gjør for å må ulike målgrupper. Mest rabalder oppstår når vi blir spurt om hva vi gjør for å nå synlige minoriteter, altså «personer som skiller seg fra majoritetsbefolkningen med hudfarge, navn, religionsutøvelse eller kulturell tilhørighet.» Skal vi rapportere på et ikke-finansielt mål som for eksempel arbeid for økt mangfold, så forutsetter det en felles forståelse av hva mangfold er. 

Årsaken til mye uro er trolig fordi måling er et styringsverktøy. Dette må brukes for at det skal ha hensikt men det hersker usikkerhet om hva hensikten med målingene er. Skal disse målingene styre adferd eller skal de være til hjelp til å ta bedre beslutninger?

Foto: Jamie Bivard / Tromsø World Festival