Arrangør: Klimakultur, Kulturytring

Klimakultur har i denne programbolken invitert med kloke og modige stemmer til å reflektere over utfordringer og flaskehalser i den norske kultur- og samfunnsdebatten: Hvem styrer samtalene? Hva er det vi ikke snakker om? Hvem er det som ikke blir hørt?

I rapporten “Hva er norsk energikultur?” presenterte Klimakultur ulike perspektiver på Norge, energi og kultur. Rapporten viser hvordan ytringsklimaet – på klima, i stor grad påvirkes av oljenæringens tilstedeværelse i det norske samfunn – i alt fra skoler og kulturinstitusjoner til embetsverk og politisk ledelse.  

Den nye kulturloven sier at styresmaktene må legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Og at offentlig politikk og virkemidler på kulturfeltet er sentrale for å legge til rette for en infrastruktur for ytringsfrihet i samfunnet. Den inneholder også en lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand på kulturfeltet. Men hvordan sikrer vi en åpen og inkluderende klimadebatt når styresmaktene samtidig er pådrivere for en ekspansiv norsk oljepolitikk? 

Del 1: 09.00 – 09.45 Oljekultur til barn og unge

Erlend Eggen og Julie Forchhammer fra Klimakultur innleder med eksempler på hvordan oljenæringen markedsfører seg mot norske barn gjennom skole, kultur og idrett.

Deretter blir det en samtale med Solveig Arnesen, direktør ved Vitenparken Campus Ås. Hun vil fortelle mer om hvorfor Vitenparken, som det eneste av 13 norske vitensentre, ikke ønsker å la fossilnæringen markedsføre seg mot barn og unge. – Et samarbeid med Equinor passer ikke våre verdier og vi er bekymret for ytringsrommet rundt oljesponsingen av vitensentrene, skrev Arnesen i BT i fjor.

Gina Gylver, klimaaktivist og politisk rådgiver i WWF, blir også med i samtalen for å snakke om hvordan fossilindustrien påvirker norsk ungdom gjennom å sponse universiteter og høyere utdanning.